Dyrehold
Dyrehold i tettbygd strøk kan ofte føre til nabokonflikter ved at det oppstår hygieniske ulemper i form av lukt, forurensning, avfall, støy etc. som for noen er til stor sjenanse og som oppleves som en forringelse av bomiljøet.
Regelverk
Forskrift om miljørettet helsevern stiller helse- og miljøkrav til lokaler, virksomheter og eiendommer ved at disse skal drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. Det er eieren som er ansvarlig for å utføre beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår.
Ikke enhver fare for helseskade eller fare for helsemessig ulempe kan kreves rettet. Forholdet må være over en viss tålegrense og av en viss alvorlighet, dersom det kan anses å være i strid med forskriften. Mennesker reagerer ulikt på ulike miljøfaktorer. For eksempel vil astmatikere og allergikere være spesielt sårbare og virkningene vil for dem kunne være vesentlig større enn for andre. Det gjelder som utgangspunkt en objektiv norm innen miljørettet helsevern, hvilket innebærer at et forhold må ha innvirkning på helsen til ”folk flest”, og ikke kun et enkeltindivid, dersom det skal være aktuelt å benytte virkemidlene i folkehelseloven kapittel 3.
Forholdsregler
Det er viktig at antallet dyr ikke overstiger det som er forsvarlig og det som eier kan mestre på en rimelig måte. Drift av dyrepensjonat krever spesiell tillatelse fra Mattilsynet.
Alle dyreeiere er ansvarlig for at dyreholdet ikke medfører sjenerende lukt, støy eller forurensning for omgivelsene.
Alt avfall som matrester, ekskrementer, strø, kattesand o.l., skal forvaltes slik at hygieniske ulemper ikke oppstår. Dyrenes oppholdssted bur/hus e.l. må til enhver tid holdes rene. Skadedyr som rotter, mus m.m. skal ikke forekomme.