Serveringssteder og røyking
Lov om vern mot tobakksskader ble vedtatt i 1973 og trådte i kraft i 1975. I 2004 ble det innført røykeforbud på serveringssteder. Hovedformålet med endringen er å skjerme ansatte mot passiv røyking. I forarbeidene til loven omtales også to andre persongrupper/interesser som man tar sikte på å verne: Gjestene og ungdom (kafèkulturen har vist seg å være en viktig faktor til at ungdom begynner å røyke).
Når gjestene bryter røykeforbudet
Gjester som ikke overholder røykeforbudet, vil bli behandlet på samme måte som gjester som bryter andre lover og regler. Først ved å orientere om forbudet og ved å be gjesten slutte å røyke. Dersom dette ikke fører frem kan gjesten bli bedt om å forlate lokalet.
Utendørsservering
Det er tillatt å røyke ved utendørs serveringssteder med unntak av når:
1) serveringsstedet har uteservering i tilknytting til servering inne, og røyk utenfra kan sive inn.
2) uteserveringen blir bygd inn med tak og lèvegger, og blir et "lokale". For at man kan tillates røyking ved uteservering må denne altså ha en ”utlufting” som tilsvarer det man har i et utendørsområde.
Eierne av serveringsstedene har ansvar for å påse at gjestene ikke bryter røykeloven. Eierne må henge opp skilt ved inngangen, og andre relevante steder, om at røyking ikke er tillatt. Eier har ansvar for at det utøves internkontroll og etableres internkontrollsystem. Det vil si at det finnes skriftlige rutiner for hva de ansatte skal gjøre dersom det røykes på serveringsstedet. Eventuelle hendelser må dokumenteres i virksomhetens internkontrollsystem som avvik.
Miljørettet helsevernavdelingen fører på vegne av kommuneoverlegen tilsyn med at forskriftens krav etterleves. Tilsyn med serveringssteder er delt, og til dels overlappende, mellom Arbeidstilsynet og kommunen.